torsdag 8. januar 2009

Nytt år - ny begynnelse




Nå er jeg på vei ”hjem”, hjem til Bergen, som får meg til at tenke på at det egentlig er mange steder jeg selv kaller hjem. Evt en fordelaktig gave som man får ved å være skillsmissebarn? At der man oppholder seg over lengre tid/ kort periode blir liksom hjemmet og ikke nødvendigvis fordi det er der man har bodd hele sitt liv, eller rett og slett binder seg til tingene, huset, rommet osv. Jeg spekuler på om ordet ”hjem” er i like mye forandring som andre ord i dag. Folk flytter i mye større grad, ikke bare fra og til byer, men lange distanser og lande grenser. Hjem betyr ikke det at det er tilknyttet familie. Men der du føler deg hjemme, i sjelen og ånden for å kaste meg på ”new age” bølgen. Eller så fint kan kalle en global statsboger?

Jaja nok om det, jeg er vertfall på vei til Bergen, bussen er fylt og har en bedøvende varm illeluktende dunst.

På et eller andet tidspunkt måtte denne bloggen komme opp og i gang igjen.
Egentlig ikke fordi så mange leser den, men fordi det er litt koslig, få uttrykk på det du går rundt og tenker og siden dagbok virker litt old fashion og til tider tungvint.

Nå er vi i Sveio og allerede lei av å sitte her.

Tenkte jeg skulle en av dagene, eller kanskje på denne buss turen skrive om hvordan Cuba var, mens minnet fortsatt er ”friskt” om man nå kan si det.
Cuba er et lang ful av kontraster, ting som funker så ufattelig godt, som vi har vanskeligheter med å forstå. Og på den andre siden ting som funker knapt så godt. Som du enten bare rister på hode for eller føler er dypt urettferdig – spesielt når så mye annet funker så bra.
På Cuba er det å vanlig at hotell resepsjonister har ofte høye universitets utdannelser. Leger kjører taxi i helgene. Man er villig til å oppsi hvilket som helst yrke, bare så lenge man kommer inn i turistbransjen. Og cubanske jenter vokser opp med prinsesse drømmen om en rik, hvit mann skal komme på en den hvite hest som i dette tilfelle er bort fra Cuba. Å bli gift med en ikke cubaner er den eneste lovlige vei ut av Cuba. Vi snakker om ”the golden ticket” inn i et ukjent himmelsk godteriland som yderst få oppleve, sett med cubanske øyne. Denne drømmen er ikke kun hos jentene, men den lever blant cubanere flest.

En ukjent verden utenfor Cubas grenser, men som de vet er grønnere. Allikevel har historien sett få statsledere som har hvert verdsatt like mye som Fidel. Cubanere har ikke annet å gjøre enn å støtte ham, han har reddet landet ut av flere kriser. Tingen er bare at de siste 50 (?) årene med revolusjonen har vært et enmanns show. Fidel er revolusjonen. En enerådigstatsleder som har styrt Cuba hardt, selv i vanskelige tider. Fidel har reddet Cuba igjennom mange kriser av ymse slag.





Hva skjer når revolusjonen faller? Og Obama vil ”make a change” i forholdet til USA- Cuba og ikke minst embargoen (grunnen til at USA og Cuba ikke handler sammen, og siden har isolert Cuba siden Sovjet).
Nei, det er spennende tider vi går inn….


Et land i forfall - de eneste stedene som ikke står til forfall er de få viktige bygningene som har fått UNESCO støtte...

Ingen kommentarer: